Da jeg endelig fikk brevet som skulle inneholde diagnosen min, sluknet jeg. "Sannsynlighetsovervekt for tilstedeværelse av aspergers syndrom", sto det. Bortsett fra at de ikke klarte å stave "Asperger", da. Såkalte "eksperter" som ikke klarer å stave en diagnose vekker ikke akkurat sterk tillit. Jeg ringte dem, og fikk opplyst at videre utredning ville bli igangsatt etter omtrent 6 måneder. Det var verdens dårligste julegave - det eneste disse menneskene hadde gjort, var å forsikre seg om at jeg ikke var rusmisbruker, tilbakestående eller suicidal (eller alle tre på én gang...), og at jeg scoret riktig på Asperger-skjemaet deres. Så jeg ba fastlegen min om å kontakte lokalsykehusets habiliteringsavdeling, som jeg hadde fått høre at var riktig instans. Omsider kom svaret: de avslo søknaden min fordi jeg, om jeg forsto dem rett, ikke ville ha nytte av den hjelpen de kunne tilby. Videre ba de meg henvende meg til DPS (distriktspsykiatrisk senter). Fortvilet kontaktet jeg fastlegen min, som skulle søke meg til DPS. Han brukte tre uker på å sende henvisningen, og DPS brukte ca en måned på å avslå. De mente at tilstanden min ikke var alvorlig nok. Jeg mener at begge instanser tar feil, særlig ettersom jeg har lest at det nettopp er disse instansene som kan og skal stille diagnoser som Aspergers syndrom.
Per nå er jeg både sint og veldig, veldig skuffet, og imorgen skal jeg snakke med min nye fastlege om hva vi skal gjøre med meg.
*sukk*
