Hva er Aspergers syndrom?

Aspergers syndrom er en nevrologisk forstyrrelse i hjernen. Man vet fremdeles ikke hva den skyldes, men mye tyder på at den er arvelig. På engelsk kalles det enten "Asperger's syndrome" eller "Asperger's disorder", eller bare "Asperger's", og mange som selv er rammet, omtaler seg som "Aspies". På norsk mangler vi et slikt navn på de rammede, og mange vil nok motsette seg betegnelsen "rammet" - vi er jo ikke syke!

Aspergers syndrom er ingen sykdom eller skade, men en koblingsfeil. Det er ikke en psykisk sykdom, og man kan hverken få det eller kvitte seg med det. Man bare har det. Mennesker med Aspergers syndrom er normalt intelligente, og ser ut som alle andre. Det som imidlertid skiller en med Aspergers fra en nevrotypisk person, er at personen med Aspergers har problemer med å lese sosiale situasjoner og koder. Ansiktsuttrykk, toneleie og fakter er vanskelige å dekode, sarkasme og fleiping kan være umulige å gjennomskue. Dette fører til at de fleste med Aspergers syndrom lever en ganske ensom tilværelse uten mange venner. Noen plages av dette, andre ikke.

Andre ting som gjør at vi skiller oss ut, er at vi gjerne har en eller flere intense interesser. En person med Aspergers syndrom har gjerne ekstremt stor kunnskap om sin(e) interesse(r), og interessefeltene kan gjerne være svært spesielle. Videre er mange oversensitive for sanseinntrykk, og problemer med motorikk og konsentrasjon (utenom det de bryr seg spesielt om) er svært vanlig.
Mange barn med Aspergers syndrom blir mobbet gjennom skoletiden, og det kan også være vanskelig å fungere i arbeidslivet fordi det sosiale samspillet er så vanskelig og krevende. Dette kan dessuten føre til angst og depresjoner, og det gjør selvfølgelig vondt verre.

Mennesker med Aspergers syndrom er ofte svært avhengige av forutsigbarhet og rutiner, og kan bli veldig frustrerte over tilsynelatende ubetydelige forandringer i daglige rutiner.
Det er en overvekt av gutter som blir diagnostisert, men man vet ikke hvorfor det er slik. En forklaring kan være at den typiske Asperger-adferden ikke oppfattes som probleatisk hos jenter, og at de ofte blir tatt godt vare på av sine klassevenninner fremfor å bli mobbet, mens guttene blir mobbet og blir "problembarn". Dermed blir de oftere utredet og diagnostisert. Det synes også å være en klar tendens til at guttene holder fast ved sin atypiske adferd mens jentene forsøker å kamuflere den for bedre å passe inn, og mange maskerer problemene sine godt.

Og ja, Aspergers syndrom hører hjemme på autismespekteret. Så vi er på en måte autister, eller, som noen uttrykker det: vi er halvt normale og halvt autister.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Jeg setter stor pris på innspill, men vil minne om det følgende: kommentarer vil være synlige for ALLE, så tenk deg om to ganger før du poster sensitiv informasjon.

Og ja: drittsekk-kommentarer og spam vil bli slettet. Er du uenig med meg, kan du formidle standpunktet ditt seriøst og ordentlig. Klarer du ikke det, er jeg faktisk ikke interessert i hva du mener.