Det er flere ting som kan gjøre livet med Aspergers syndrom lettere, og de fleste vil nok oppdage disse tingene av seg selv gjennom oppveksten. Jeg deler opp disse tingene i tre kategorier, nemlig kamuflasje, dvalemodus og trening. Hver av dem gjør ett aspekt ved tilværelsen enklere - kamuflasjen kamuflerer omverdenen slik at man slipper å forholde seg til den, dvalemoduset sentrerer alt fokus på én ting og lar en overarbeidet hjerne hvile og treningen er en læringsarena for sosiale ferdigheter.
Kamuflasje kan være mye forskjellig. Musikk på ørene som lar deg forsvinne inn i din egen verden er bra, og bidrar samtidig til støyskjerming. Komfortable klær er en annen form for kamuflering, men det er viktig at kamuflasjen virker begge veier: dersom du vekker oppmerksomhet med kamuflasjen din, er poenget borte, og du går glipp av freden du forsøkte å skape.
Mine favorittformer for dvalemodus er spill som Minecraft og Minesveiper, samt kubiske puslespill som er utfordrende men samtidig fullt mulige å løse. Det viktige er at man bare gjør denne ene tingen.
Trening vil i praksis bestå av ulike former for iakttagelse, så her er ofte skjønnlitterære bøker et godt sted å starte, men sitcommer kan nok i mange tilfeller være et bedre alternativ: her kan du studere normale menneskers samhandling, og ettersom skuespill vanligvis overdriver og karikerer virkeligheten, vil det ofte være lettere å oppfatte nyanser.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Jeg setter stor pris på innspill, men vil minne om det følgende: kommentarer vil være synlige for ALLE, så tenk deg om to ganger før du poster sensitiv informasjon.
Og ja: drittsekk-kommentarer og spam vil bli slettet. Er du uenig med meg, kan du formidle standpunktet ditt seriøst og ordentlig. Klarer du ikke det, er jeg faktisk ikke interessert i hva du mener.