Da jeg endelig fikk brevet som skulle inneholde diagnosen min, sluknet jeg. "Sannsynlighetsovervekt for tilstedeværelse av aspergers syndrom", sto det. Bortsett fra at de ikke klarte å stave "Asperger", da. Såkalte "eksperter" som ikke klarer å stave en diagnose vekker ikke akkurat sterk tillit. Jeg ringte dem, og fikk opplyst at videre utredning ville bli igangsatt etter omtrent 6 måneder. Det var verdens dårligste julegave - det eneste disse menneskene hadde gjort, var å forsikre seg om at jeg ikke var rusmisbruker, tilbakestående eller suicidal (eller alle tre på én gang...), og at jeg scoret riktig på Asperger-skjemaet deres. Så jeg ba fastlegen min om å kontakte lokalsykehusets habiliteringsavdeling, som jeg hadde fått høre at var riktig instans. Omsider kom svaret: de avslo søknaden min fordi jeg, om jeg forsto dem rett, ikke ville ha nytte av den hjelpen de kunne tilby. Videre ba de meg henvende meg til DPS (distriktspsykiatrisk senter). Fortvilet kontaktet jeg fastlegen min, som skulle søke meg til DPS. Han brukte tre uker på å sende henvisningen, og DPS brukte ca en måned på å avslå. De mente at tilstanden min ikke var alvorlig nok. Jeg mener at begge instanser tar feil, særlig ettersom jeg har lest at det nettopp er disse instansene som kan og skal stille diagnoser som Aspergers syndrom.
Per nå er jeg både sint og veldig, veldig skuffet, og imorgen skal jeg snakke med min nye fastlege om hva vi skal gjøre med meg.
*sukk*
torsdag 22. mars 2012
1 kommentar:
Jeg setter stor pris på innspill, men vil minne om det følgende: kommentarer vil være synlige for ALLE, så tenk deg om to ganger før du poster sensitiv informasjon.
Og ja: drittsekk-kommentarer og spam vil bli slettet. Er du uenig med meg, kan du formidle standpunktet ditt seriøst og ordentlig. Klarer du ikke det, er jeg faktisk ikke interessert i hva du mener.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Såkalte "eksperter" som ikke klarer å stave en diagnose vekker ikke akkurat sterk tillit.
SvarSlettMåtte smile. Den hadde irritert meg i månedsvis.
Irriterer meg fremdeles. I enda større grad, da jeg mener at psykiater ikke hørte på hva jeg feiler. Neida. Det skulle hun finne ut av selv. Kunne ikke være det. Schizoid ligger jo ganske nærme, så greit nok. Ph.d ryttere. Alle nyanser grøtes sammen likevel. Er mest "funksjonalistisk og kontrollerende system, som vi for fasadens skyld, velger å kalle "lidelse"". Jaja.. En del har nå nytte av det, så helt galt er det ikke. Likevel irriterende, at det ikke henger helt på greip.
For å si det sånn. Det fins verre. Men man skulle jo likt å forstå hvorfor lærere, politi, foreldre og mange andre blåser seg opp som frosker, når man påpeker at deres "ordre" ikke henger på greip. Hadde også spart meg for noen forelegg :) (Mange olitibetjenter er makt-psykopater, hvis IQ-mangler må kompenseres med påtatt makt i form av å ha et skilt på brystet, så lite å bry seg med, men det koster og glattcelle er et surt sted å være)
Det kunne vært verre. Ikke noe å deppe for den diagnosen din. Men kan sikkert være lurt å ikke nevne det, som du jo allerede vet. Da forstår de plutselig alt, også det de ikke engang hadde tenkt på eller sett på som noen UTFORDING før du nevnte noe.